Stein på stein

Stein på stein

Tekst : Erling Vikshåland
Innlegg :  25.03.2017

Stein i alle fasonger,  noen runde – slipt av vær og vind og andre
fysiske påvirkninger gjennom årtusener. Andre er flatere i formen, brukket
eller sprengt ut av fjellnibber og ført hit. De siste egner seg best til muring av levegg
i hager eller til grunnmur i hus og løer/fjøs og potetkjellere.

På vår ættegård, bruksnummer 4 , har 10 generasjoner før oss samlet stein
og bygget ca 600 meter steingarder i skiftelinjene. Skriveren her avsluttet
steinsamlingen de siste 14 månedene i 1990 årene. De ble nå nedgravet
maskinellt i dyrkingsfeltet i utmarken vår.

Min farfar jobbet med steinarbeid . Rundt om i bygda kan en finne
låveklopper, grunnmurer og andre steinarbeider som han har utført.
Farfar hadde god hjelp av redskapet steinbukk (*1)(også kalt stubbebryter)
når steinen skulle heves opp av jorden eller samles til steingard.
Dette redskapet krevde to karer og oppvoksende ungdom måtte bistå med
å sveive for å løfte steinen.
Dette redskapet er nå forlengst historie.

Steingardene våre

Tekst : FrV

Steingardene er det mange av på Vikshåland

Peder J. Vikshåland & Johannes Vikshåland bygget steingarden
som vises på bildene nedenfor i ca 1934.

Steinene til denne garden kan ikke være de letteste å bygge med og
utført arbeide har i det minste imponert skriver av dette inlegget.

Bilde av steingard nord for husnummer 62

Bilde av steingard nord for husnummer 62                                                      Foto:F.V

Bilde av steingard nord for husnummer 62                                                      Foto:F.V.

Steingarder på Vikshåland tegnet inn etter luftfoto 2009

Steinbukk ibruk også på Vikshåland

Steinbukk (sveiveren  til venstre på bildet overfor ble kalt bukkasnuer)
Bildekilde : Maleri av steinbukk i bruk. Bygdemuseet i Dirdal
Tekskilde : Sydvesten Lokal og slekthistorisk magasin for Rogaland nr. 1 2018 – Per A. Svanes

Steinbukken står på tre bein.Det ble først brukt kjetting til å tre rundt steinen.
Etter hvert en steinklype med 2 og senere 3 armer.
Arbeidsoppgaven til steinbukken var først å fremst å rydde jordene for stein
og lø disse opp som steingarder.Steinbukken ble også brukt til bygging av grunnmurer.

Den var  sentral i brønngravingen – både med å få ut massen og siden med å steinsette
brønnen.Steinbukken ble ellers brukt til å løfte alt som var tungt.

Utover 1960-tallet tok gravemaskinen over arbeidet til steinbukken.

Stort sett hver gard hadde sin steinbukk – her på vikshåland har det i det miste vert 1 steinbukk
i flittig bruk .

Skiferhelle med initial & årstall

Skiferhella på bildet overfor kommer ifra
Vikshålandsgarden –  Initialer er hogd/risset inn samt
årstallet (1827)

Skiferhella på bildet overfor kommer ifra
Vikshålandsgarden –  Initialer er hogd/risset inn samt
årstallet (1827)

Skiferhella på bildet overfor kommer ifra
Vikshålandsgarden –  Initialer er hogd/risset inn samt
årstallet (1827)

Lagdelt stein

Lagdelt stein som ble funnet etter opprydding av tomta til Vikshålandsveien 60

Fikk denne beskrivelsen av steinen på bildet ovenfor (og nedenfor) ifra
Haugaland Geologiforening :

Jeg vil tro at den øvre delen av steinen er en gangbergart. Det er magma som har størknet i
vulkanrør eller sprekker når den vulkanske aktiviteten har stoppet opp.
Da den har størknet relativt raskt har den ikke rukket å utvikle store krystaller og er finkornet.

Underdelen av steinen er da en sidebergart. Den ser granittisk ut og da er gangbergarten
muligens en aplitt. Den er finkornet, nærmest som sukker og består av feltspat og kvarts.

Det er ikke mulig å si hvor de kommer fra – men, liten tvil om at de må være fraktet
med isen, ut i fra formen på steinen …

Lagdelt stein som ble funnet etter opprydding av tomta til Vikshålandsveien 60
For beskrivelse av denne steinen  – se ovenfor

Rombeporfyr

Funnet her på Vikshåland

Rombeporfyren ble dannet av lava for 290–280 millioner år siden. Bergarten finnes kun fem andre steder i verden utenfor Oslofeltet: nordlige Bohuslän, Kolahalvøya, Egypt, Kilimanjaro i Tanzania, og på Mount Erebus ved Rosshavet på Sydpolen. Alle andre steder har den blitt fraktet til med isen, så derfor er steinen på bildet overfor fraktet ca 450 kilometer  ifra Oslofeltet til Vikshålandsgarden med isen. Siste istid i Norge og resten av Nord-Europa var fra omtrent 115 000 til 10 000 år tilbake.

Tekstkilde overfor : Wikipedia

Stein som inneholder Granater & mulig Eklogitt

Denne steinen er funnet på Vikshålandsgarden
Måtte ha hjelp av Haugaland geologiforening for identifikasjon
av denne.

Spørsmål til Haugaland Geologiforening :

Hei ! Denne steinen er funnet og lagt til side av en av oss her på Vikshålandsgarden
– Noen som kan hjelpe til med identifikasjon av  denne ?
Bilde overfor  : tørr stein —
Bilde nedenofor   : samme stein i våt utgave

Spørsmål :
Er denne steinen interresant for en steinsliper ?? og denne er vel også fraktet til garden under istiden ??
(iogmed at det er ett enkelt funn på jorde og lå ikke i forbindelse med fjell)

Svar ifra Haugaland geologiforening

Kan bli meget spennende. Hvis det er grønt mellom granatene så er det jo antagelig eklogitt. Men ikke lett å si utfra bildene. Håper noen åpner litt opp i steinen så vi får se hva det er. Men minner meg veldig av noe forvitret eklogitt fra Åheim.

-ser for meg ut omtrent som samme materialet som gamle møllesteiner er laget av !? granater i glimmerskifer ??

Steinen vil bli levert over til Haugaland geologiforening for nermere Identifikasjon.

Foto : F.V. 20.08.2018

Samme stein som bildet overfor – på dette bildet er steinen påført vann.

Foto : F.V. 20.08.2018

Stabbesteiner

Områder med Stabbesteiner er markert med oransje stiplet strek
på bildet overfor.

Noen mener dette er bautasteiner som er blitt flyttet til utkanten av
den dyrkbare jorden.
Steinene har intil nyere tid blitt brukt som oppheng for gjerder.

»Stein» sendt til undersøkelse

Gjenstanden på bildet overfor er funnet med metalldetektor på markene ett
stykke ifra Rehaugene – trodde dette først var en stein med ingredienser av metall (ettersom metalldetektoren peip som bare det ) –

»Gjenstanden» er pr.26.12.2019 identfisert som ikke magnetisk og metall, den er også saget i to biter – se  bilder nedenfor.

Den er svart inni og den var bygd opp lagvis med en noe mer porøs (gassblærer?) struktur i bunn eller topp. Har tatt noen bilder gjennom lupe. Bildebredden er vel ca 5mm.

A.S slipte overflaten på steinen .. da den tørket var det et metallisk skinn i den .. nå har jeg slipt den på 3000 korning skive.

»Steinen» ble sendt til NGU Trondheim for undersøkelse

Nedenfor kommer svaret på undersøkelsen (mottatt 04.03.2020) som ble utført av geolog Terje Solbakk på Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) Trondheim

Bogheadkull

Vi er flere som har vurdert steinprøvene. Du har funnet et kullstykke, trolig en type kull kalt bogheadkull som er dannet av nedbrutt organisk materiale i innsjøer. Kull er ikke en vanlig bergart på land i Norge. Kull er kun påvist sikkert på nordøstsiden av Andøya i Vesterålen i Nordland, i det såkalte Ramsåfeltet. Derimot er kull vanlig under havbunnen både i Skagerrak og ellers på norsk sokkel. Du kan lese mer om kull på NGUs nettsider: https://www.ngu.no/emne/kull

Opphavet til at kullstykket lå på Karmøy skyldes nok forholdene under siste istid, når havnivået var høyere og breene eroderte havbunnen utenfor kysten. Da fulgte en stor isstrøm Skagerrak, og strømmet videre ut mot Norskehavet langs norskekysten på det største. Denne breen kjent som Skagerrakbreen eroderte i havbunnen. Vi tror at kullstykket har opphav fra bergartslagene under havbunnen og har blitt transport med Skagerrakbreen til Karmøyområdet hvor den senere smeltet ut av isfjell fra breen.

Det er gjort mange funn av ulike kullstykker både på Karmøy, på Jæren og andre steder langs kysten vår. Jeg har selv fått inn tilsvarende kull som ditt fra Arnøy i Gildeskål i Nordland.

Kullstykket ditt er også undersøkt med røntgenfluorescens, da med et håndholdt XRF-instrument, og vi finner at innholdet av alle metaller er svært lavt. De høyeste verdiene registrerte vi for svovel, kalsium og titan, men også for disse grunnstoffene var verdiene under 1 %. Vi fikk ingen utslag for hverken kobber eller tinn. Instrumentet kan i seg selv ikke påvise om prøven består av lette grunnstoffer som for eksempel karbon (slik vi antar den gjør). Det er en større oppgave, da må eventuelt prøven knuses og analyseres ved laboratoriet.

Snitt av metallbiten etterat  A.S i Haugaland Geologiforening har kuttet  en bit av helheten.

Snitt av metallbiten etterat  A.S i Haugaland Geologiforening har kuttet  en bit av helheten.

Snitt av metallbiten etterat  A.S i Haugaland Geologiforening har kuttet  en bit av helheten

Lagdelt stein

Lagdelt stein som er funnet på Vikshålandsgarden
Håper på beskrivelse av denne steinen etterhvert

Lagdelt stein som er funnet på Vikshålandsgarden
Håper på beskrivelse av denne steinen etterhvert

Lagdelt stein som er funnet på Vikshålandsgarden
Håper på beskrivelse av denne steinen etterhvert

Kvartsstein

Vest i treet finner vi denne kvartsteinen  ca 100 meter ifra Haugavågen
går vi lenger ned mot vågen sees kvartsårer i fjellet.

Foto : F.V. 17.03.2018

Konglomerat Stein funnet på nordsiden av Haugavågen

Bilde : FV  31.05.2020

Jernmalm

Noen plasser vises spor etter jernmalm – bildet overfor er ifra »vest i treet»  rett
ved Basaberget- Foto : F.V.

Noen plasser vises spor etter jernmalm – bildet overfor er ifra Karinaholmen (Kariholmen)                            Bilde tatt 23.08.2022 – Foto F.V.

Ved Kypehaugen (nå planert ut) kunne også se avrenning ifra jenmalm »oppi dagen»

Kilde Kypehaugen : Odd Inge Vikshåland

Foto : F.V. 17.03.2018

Kvernhusbekken farves guloransje av magnetitt/myrmalm

Bilde : F.V.

Den gulbrune farven på bildene overfor  kan være ifra magnetitt –
Steinene er farvet grønne grunnet sitkagran som står i
nærhet til bekken.
Myrmalm er en forbindelse av jern,oksygen og hydrogen

Bildene  er ifra Kvernhusbekken ca 25 meter opp ifra Haugavågen
Bilde : F.V.

Tok bilde av denne steinen idag 02.01.2021 -steinen ligger »oppe på bøen» – Steinen virker for meg å inneholde mye jern  -Foto : F.V.

Tok bilde av denne steinen idag 02.01.2021 -steinen ligger »oppe på bøen» – Steinen virker for meg å inneholde mye jern  -Foto : F.V.

Chert forekomst på Landanes

Bilde av chertforekomst Landanes

Foto : FV  25.03.2018

Bilde av chertforekomst Landanes

Foto : FV  25.03.2018

Sendte bilder til Haugaland geologiforening som kommer med denne
tillegsinformasjonen:
Det kan være fyllitt som har vært mellom lagene av chert som er forvitret og er borte.
Her er hva som står i beskrivelsen av bergartskartet over området ved Landanes.
Grønnstein1), alkalibasaltisk, i vest stedvis omdannet putelava (p), i veksling med grå til grønn
vulkansk metasandstein, jern-manganrike metasedimenter og omdannet massiv kiselstein.

Bilder av »påbegynnt gruve» Landanes

Innerst i den »påbegynnte gruva»

Ikke bestemt bergart pr. 03.05.2020

Bergart :

Steinen er kanskje gneis – det er funnet spor av magnetitt samt jaspis i denne – kvartsårer finnes også (se bildet overfor) – mere info kommer…
Denne steinen er det knyttet ett sagn til – se innlegget : Supanshuldrene skapt i trolldom
på denne nettsiden.
Hvor befinner steinen seg : Supanshuldrene
Foto: F.V.. 08.07.2018

FLYTTSTEINER :

Tekst : FV — ikke ferdig pr. 22.03.2020

Flyttstein er store steiner som i istiden ble flyttet av isen og satt igjen der de ligger idag.

På Vikshåland finnes det ikke flyttsteiner idag meg bekjent  – 2 stk flyttsetiner er  sprengt bort for noen år siden i forbindelse med nydyrking  – kommer tilbake med kart på hvor disse befant seg – er også usikker på om steinen på bildet overfor kan defineres som flyttstein

Denne flyttsteinen ligger på Nabogarden Nedre-Hauge (Reheia i bakgrunnen)

Nærbilde av steinen på bildet overfor

Magnetittforekomst i vårt område

Tekst FV

Magnetitt forekomst i vårt område – på bildet nedenfor vises magnetittkrystaller

.

Bilde overfor : Bilde av magnetittkrystaller -krystaller vises med blå farve

Slipestein

Hvert bruksnummer hadde hver sin slipestein.Nedenfor vises tre av de pr. nå kjente slipesteinene som fortsatt er å finne her på Vikshålands garden.

En slipestein er et verktøy for å slipe skjære- og kutteredskaper som kniver, økser, ljåer og liknende utstyr som har skarp egg.

Mange slipesteiner har montert et vanntrau under selve steinen. Slipingen utvikler varme, noe som ikke er bra for eggstålet. Derfor har man vann på slipesteinen. Hele arrangementet kalles for slipestein, selv om steinen ble solgt løs under samme navn.

Jobben med å dra slipesteinen rundt under sliping var tungt arbeide.

Foto : F.V.

På dette bildet vises også vanntrauet (under selve steinen)

Foto : FV

Denne slipesteinen med diameter ca 35 cm har også vert i bruk på Vikshålandsgarden  Foto : FV 05.01.2021

Tykkelse på steinen overfor

Bergverkskart for vårt område

Gult felt:
Kiselstein, båndet, omdannet