Hegrekolonien på Stangeneset
Magne-HenrikVelde
Hegren var tidligere en relativt sjelden fugl å se her i Karmøyområdet.
Det første hekkeforsøket jeg kjenner til var et par som bygde reir i et plantefelt ved Bjørgene.
Det må ha vær en gang mellom 1965 og 1968. Hekkingen ble ikke vellykket.
Det neste reirfunnet jeg kjenner til var et par som hekket i et plantefelt nord på Prestøyane i Karmsundet, ca 1968-70.
Så på begynnelsen av 1970-tallet begynte det å bli mer alminnelig å se hegre her i området, og små kolonier etablerte seg en rekke steder, særlig nord på Karmøy.
Koloniene ble alltid etablert i trær, vanligvis i sitkagranplantinger.
I 1972 fant jeg de første hegrereir i skogen som er plantet på Stangeneset i Haugavågen. Noen hegrer hadde holdt til her i et par år og var nå blitt «husvarme». 3 par hekket dette året.
I årene som fulgte økte antall fugler og reir, og på sitt største var det mellom 30 og 40 hekkende par i kolonien.
Frem til 2018 er dette den største kolonien som har vært etablert i Karmøy.
Etter ca 1985 gikk det stødig nedover med antall fugler i kolonien. Jeg er usikker på når det siste gang hekket hegre her, men jeg vil mene at det var en gang på 1990-tallet. Da skogen ble hogget ned for tømmerproduksjon omkring 2004 var det i hvert fall slutt for hegren her.
Hegrekoloniene oppstår, for så å forsvinner igjen etter en periode.
Noen steder er det enkelt å forstå hvorfor koloniene opphører; for eksempel ved skoghogst, eller stormvelt av deler av skogen.
Det kan og være som en følge av predasjon av egg og/eller unger.
Det har vist seg at særlig havørna kan være en begrensende faktor for hvor mange (om noen) unger som vokser opp i en hegrekoloni.
Andre faktorer som spiller inn for en kolonis eksistens er mer uforklarlige, men endring i mattilgang og avstand til matkilden må og ansees som sannsynlige faktorer.
Og så er nok heller ikke hegrene upåvirket av den utarming som i dag foregår i naturen, og som nesten alle andre fuglebestander her i området også er rammet av.
Bilde ifra den omtalte hegrekolonien på Stangeneset
Foto :Magne-HenrikVelde
Uvanlig Låvesvale
Kilde tekst :MhV
For noen år siden fløy det her på Vikshåland en nesten helt hvit Låvesvale.
Låvesvalen vokste opp i løa tilknyttet husnummer 74.
Fuglen var lett å få øye på da den skilte seg vesentlig ut ifra resten av kullet.
Fuglen klassifiseres enten som leukistisk eller Albino.
For Leukistiske fugler vil som oftest deler av kroppen ha avvikende farger på fjærene,
for enkelte fugler kan det derimot gjelde alle fjærene.
For å være helt sikker på om »vår» svale var Albino måtte øyenfargen vært rød.
Fuglen ble liggende død en stund før den ble preparert og utstoppet av MhV- så det lot seg
ikke gjøre å bestemme øyenfarge, men mye tyder på at fuglen var albino da også nebbet er hvitt.
Fuglen inngår som en kuriosiotet i MhV fugle-samling på Visnes.
Retter en takk til MhV for interessant omvisning, samt at jeg fikk tatt bildene jeg ønsket til dette innlegget.
FrV
Bilde overfor viser »Albino» VS »vanlig Låvesvale
Bildet overfor viser den omtalte fuglen.
SVALER VIL INN PÅ LÅVEN
Hvert eneste år så lenge jeg kan huske har låvesvalene funnet det trygt å
stifte bo i løene våre på Vikshåland.
En av favorittløene tilhører husnummer 64 –her har svalene vert skånet for
katter samt reirplassene ideelle for en vellykket sesong.
Det er bare ett problem..
Hvordan skal de komme inn i Løa som er lukket for å motstå vinterstormene ?
Det er her natur og menneske tar en ny vri…
-Svalene flyr i ring over hodet på eier av løe samtidig som de skriker av full hals. Undertegnede vet hva låvesvalene signaliserer – lovedøra settes på gløtt og de nevnte svalene flyr umiddelbart inn. Roen er gjenopprettet og en ny sesong kan starte…
F.O.
Bilder overfor : F.V.
2 HAVØRNER SAMARBEIDET OM JAKTEN
Det var i slutten av mai /begynnelsen av Juni 2023 at jeg fikk oppleve dette ifra hjemmet vårt her på Vikshåland. Det syntes å være en helt vanlig dag – men plutselig ble vi vitne til ett drama – ikke en men to havørner gikk til angrep på den store gåseflokken som oppholder seg i Haugavågen på denne tiden av året .
Dette hendte : Først kom en av ørnene flygende – det ble straks panikk i gåseflokken, de voksne gjessene gav høylytt beskjed da trusselen oppsto – ungene dykket for å redde seg. Ørnen fløy kontrollert i lav høyde over vannet der gåsungene var neddykket -straks etter kom den andre ørnen og gjentok detsamme. Etter 3 slike runder gikk til slutt en av ørnene ned og tok med seg byttet som var en av gåsungene. Det samme hendte først 2 påfølgende dager – så igjen en uke senere. Slik jeg oppfattet det jaktet disse 2 ørnene sammen, ved å benytte uthalingstaktikk for å oppnå sitt mål (ungene ble slitne av å være under vann) For meg syntes det å være en fullvoksen ørn og en noe yngre ørn som jaktet.uansett var dette ett mektig skue for oss som var øyenvitner til det hele.
T.S.
GRAVAND – en gang Haugavågens flotteste fugl.
Magne-Henrik Velde
Gravanda er en av våre største ender.
Den er hvit med fargesprakende tegninger i grønt og svart, og med et iøynefallende rustrødt
belte rundt brystet og skinnende rødt nebb.
Gravanda er en trekkfugl som kommer tidlig på våren , og gjerne forlater hekkeplassen
så snart ungene kan fly.
Gravanda holder til ved større gruntvannsområder.
Gravanda er en gammelkjent art i Haugavågen og de tilgrensende gruntvannsområdene i
Vikingstadvågen og Stangevågen.
Bestefar, som og vokste opp ved Vikingstadvågen, fortalte meg at han husket gravanda fra
han var barn. Han kjente ikke til navnet gravand, men kalte fuglen for ringgås.
Dette er et lokalnavn som særlig tidligere ble brukt om gravanda flere steder i landet.
Også far kjente til gravanda fra sin barndom. Han fant reir av fuglen inne ved Straumen.
Selv har jeg fulgt gravanda her fra midt på 1960-tallet.
Fuglene kom tidlig på våren. Ved ankomst kunne det enkelte år være opp til 8-10 fugler her i
en kortere periode, og det kunne forekomme hissige kamper mellom hannene.
Utover våren forsvant de fleste av fuglene.
I en årrekke ble det værende igjen 2 par og en ekstra han. Kanskje var det ikke mattilgang for
flere fugler?
Det ene paret holdt til i Haugavågen, det andre lenger ute. Den enslige hannen syntes å bli
tolerert i begge revirene, men forsvant forholdsvis tidlig på sommeren ut av området.
Mot slutten av 1970-tallet var det bare ett par tilbake.
Dette paret (jeg antar det var det samme) ble sett i området til inn på 1980-tallet, men jeg
registrerte ingen hekkeforsøk de siste årene.
Gravanda hekker i ganger som den selv kan grave ut i løse jordbakker (her av navnet), eller
den kan hekke i naturlige hulrom, for eksempel under steinblokker.
Det var vanskelig å finne gravandas reir. De gangene jeg fant det låg det innerst i nesten
meterlange ganger/sprekker under eller mellom steinblokker.
Hvert gravandpar fikk vanligvis 6-8 unger på vannet, men bare få (noen ganger ingen) unger
vokste opp. Det var særlig svartbaken som var en trussel for de små ungene.
Det var nok ikke en bestemt årsak til at gravanda forsvant, snarere flere negative
sammenfallende påvirkninger:
-Innseilingen inn til Haugavågen ble gravd opp og utvidet slik at båter letter kom gjennom de
grunneste stedene.
-Bunnfaunaen endret seg.
Det kan ha vært en følge av endret gjennomstrømnings-mønster etter utvidelsen av
innseilingen, eller en følge av endrede klimaforhold med mer nedbør. Økende nedbør fører til
at jordpartikler i større grad vaskes ut og føres med bekkene til sjøen. Om partiklene
sedimenterer i gruntvanns-områdene kan det få negative følger for bunnfaunaen.
-Det var på denne tiden etablert en fast minkbestand i området.
Gravandhunnen var nok et lett bytte når den låg og ruget inne i en lang gang og ikke hadde
noen steder å flykte dersom minken fant reiret.
-andre ukjente forhold.
En og annen gravand kan ennå sees med års mellomrom i området. Dette er kun tilfeldige
besøk av streif-fugler og det er for tiden ikke noe som tyder på at arten kommer tilbake.
Gravand han 1982
Ett kull ikke flyvedyktige unger flykter fra fotografen. 1976.
Tekst og foto:
Magne-Henrik Velde
Visnesvegen 357
4262 Avaldsnes.
Februar 2016.
Svart sol over stangeneset
Staren over Haugavågen.
Magne-Henrik Velde
Et fenomen på ettersommeren.
«Svart sol».
I Danmark er det en stor turistattraksjon.
Over marsken, sørvest i Jylland.
Stare; i hundretusener, kanskje millioner.
I tette flokker som bølger over himmelen, og skygger for solen.
Fugler fra hele Danmark, og kansje iblandet flokker fra både Norge og Sverige.
Marsken er langt fra Haugavågen, men på 1970- og frem til ca 1980 kunne fenomenet «svart sol» også oppleves her lokalt.
På ettersommeren begynner staren å samles i flokker.
Flokkene trenger et sted å overnatte, helst på steder der de ikke er så lette å finne for rovfuglene.
I Jylland overnatter de i store takrørskoger.
I Haugavågen overnattet de i den tette sitkagranplantingen på Stangeneset.
Etter hvert kom flere og flere flokker til overnattingstedet. Flokkene møttes i luften over skogen hvor de fløy i tette formasjoner og bølget over himmelen som svarte «skypumper» eller som svart blaffrende nordlys.
Og så i løpet av noen minutter, før det ble mørkt, landet alle fuglene i skogen og var «vekk».
Hvor mange fugler det dreide seg om er uvisst, men det var mange titusener, kanskje var de største samlingene opp mot hundre tusen fugler!
Sannsynligvis var nesten all stare fra Haugaland-regionen (og kanskje videre fra) samlet på denne overnattingsplassen i noen år.
Etter hvert avtok fenomenet, og staren fant andre overnattingsplasser.
Antall stare i regionen har siden den gang blitt stadig mindre, og stareflokker på mer enn noen hundre fugler er etter hvert et uvanlig syn.
Det har vært vanskelig å finne bilder fra den gang som viser stareflokkene over Haugavågen.
Jeg har funnet noen bilder i mitt «arkiv»: Tatt fra Vikingstad, på en alt for lang distanse.
Hverken bildekvalitet eller flokkens størrelse gjengir fenomenet slik det kunne oppleves.
Skulle noen ha gode bilder som viser forholdene fra den gang tar vi mot disse med takk.
Rosenvarsler i Dokkedalen
Innlegg : F.V.
Litt ståhei i det siste….
Fuglekikkerne har inntatt Dokkedalen – den sjeldne
Rosenvarsleren er observert – med stor tålmodighet og full konsentrasjon kikker de opp mot trær/ busker og stolper for å få tatt bilde av- og krysset av for nok en sjeldenhet.
Arnt Kvinnesland var den første som oppdaget fuglen det var kl. 08.06 den 04.06.2019 og den var her frem til ca kl.1500 den 07.06.2019.
Favorittplassen til Rosenvarsleren var gjerdestolper langs bekken i Dokkedalen
(se kart nedenfor).
Fuglen tok også opphold i noen trær på nabogarden Ner-Hauge,grantrær på Dokke samt at den krysset også over til grantrær på Vikshålands garden nærmere bestemt
Kvernhusbekken.
Rosenvarsler i Dokkedalen
Foto: Arnt Kvinnesland
Traner på visitt øst for Snorhaug
Hæ ! var det første jeg fikk stotret frem da jeg fikk telefon ifra FiO om den
spesielle hendelsen – For Traner hadde jeg ikke hørt om at noen
hadde sett på Vikshåland.
Selv om Tranene (3 stk) landet nær bebyggelse likte de ikke å bli fotografert.
Prøvde å snike meg innpå dem, men det endte med at de »tok av»
Fikk senere høre om tidligeste observasjon av Traner over Utsira, samme dag
som de nevnte tranene tok av ifra Vikshåland -det er nærliggende å tro at
det var de samme fuglene -mine bilder er slettet p.g.a. kvaliteten -heldigvis kan vi dokumentere den spesielle hendelsen med disse bildene tatt av FiO Bildene er tatt 20.02.2012 – Tranene oppholdt seg sør-øst for Snorhaug (se kart nedenfor)
Åkerrikse havnet inne i huset
Bildet viser den omtalte fuglen.
Bilde : Arent Kvinnesland
Som ung gutt var det spennende å observere fugler.
Åkerriksa sto øverst på listen over ønskede observasjoner.
Timer ble brukt for å lete opp den nå sjeldne fuglen for å få ett glimt-men
uten suksess.
Stor ble overraskelsen da den havnet inne i hjemmet mitt mange år senere !
Katten min kom springende med en fugl i forkant rett inn i hjemmet-jeg
kontaktet da fuglekjenner Magne Henrik Velde (MhV)
MhV kunne fortelle meg at det var den »umulige» Åkerriksa som var innomhus.
Arent Kvinnesland (AK) kjørte fuglen til Hillsesland der den ble ringmerket og slippet fri av AK.
Den ble sluppet løs på en slette med uslått gras.
Dette hendte 14.November 2000 -altså en ekstremt sen observasjon av denne fuglearten.
F.V.
Kornkråker
Innlegg : F.V.
De kom her for ca 2 uker siden og er her ennå pr.07.07.2015
Kornkråkene har funnet favorittplassen sin øst for Snorhaug, Her tilbringer de stort sett hele dagen på let etter mat.
Når det nermer seg kveld tar de turen til Dokke hvor de raster natten over.
Kornråkene skiller seg ut med sitt kraftige nebb
Kornkråkene synes å trives i felleskap iallefall de 6 vi kan observere -kråkene er samlet stort sett hele dagen.
Har tatt noen bilder av kråkene,men kråkene er vare fugler ettersom de har blitt jaktet på i årtier-og det har for meg vert vanskelig å få nærbilder av de.
Kornkråke øst for Snorhaug Foto : F.V.
Kornkråker øst for Snorhaug Foto : F.V.
Kornkråke idag også (01.07.2020) bilde tatt ved Høgareine – kun denne ene denne gang –Bilde : F.V.
Innlegg: FrV
Ramasanger landet i Lønnetrærne nordforbi husnummer 62
Innlegg : F.V. 22.10.2023
Da Jeg kom hjem ifra jobb Onsdag den. 18.10.2023 var det nesten helt stille – samt en skinnende sol som varmet. Jeg var fast bestemt på å se etter nye fuglearter som kunne få sin plass her på nettsiden, men hvor skulle jeg dra… – det hadde blitt mange turer etterhvert på Haugalandet, letingen lokalt hadde blitt til 2. prioritet, men idag tenkte jeg å rusle ned til Haugavågen.
Gikk først ut i min egen hage med kameraet ,og det tok ikke lang tid før jeg fikk øye på en fugl som vekket min interesse. Den lyse buken tiltrakk seg oppmerksomhet og det ble tatt mange bilder. Den var ikke lett å få gode bilder av ettersom den stadig var i bevegelse fra grein til grein.To tre ganger ble den borte, men etter kort tid vendte den tilbake i favoritt treet.
Min første tanke var at det var en av sangerne,men hvilken visste jeg ikke da – hadde ikke tro på noen sjeldenhet – så jeg ventet 2 dager før fuglen ble lagt ut på ID & fugl ! (dette er en facebook gruppe hvor en kan få bekreftet hvilken fugleart en har tatt bilde av)
Innlegget mitt var slik : Hei ! -Er den en Løvsanger jeg har tatt bilde av ? . Det tok ikke lang tid før en kommenterte innlegget med denne emojien :
og mere skulle komme.. – tidlig ble det nevnt at
»Definitivt ikke en løvsanger. Dette er en nasjonal sjeldenhet i slekten Iduna».
Bleksanger ble nevnt så Ramasanger og senere Maurersanger – Ekspertisen heller mot Ramasanger pr. 22.10.2023
En av fuglekjennerene skrev : Jeg er enig med øvrige her i at det er en Ramasanger, bare det niende funnet av arten i Norge! Avgjørende for å skille fra bleksanger er nebbets form og farge og detaljer i vingens struktur. Det hadde vært flott om du kunne registrert denne observasjonen.
Neste dag ble Fuglen registrert i artsobervasjoner.no
Dagen etter observasjonen og de kommende dagen ble fuglen ikke observert – da var den fløyet.
Tillegg : Dette er første gang denne sangeren er observert på Karmøy.
Bilde av den omtalte Ramasangeren
Bilde av den omtalte Ramasangeren
Ringmerket Grågås
Innlegg : F.V.
Stillte dette spørsmålet på FB siden ID og fugl :
(Grågåsa – se bildene nedenfor gresset sør øst for Snorhaug)
Denne grågåsa ble fotografert 14.03.2021 på Vikshåland – Karmøy -Rogaland. Da jeg idag Zoomet opp bildet fikk jeg se at den var merket U & K2 (se bilder) -er det noen her som kan si hvor den ble merket ?? –beklager uklare bilder
Fikk dette svaret ifra en fuglekjenner :
Denne grågåsa ble merket på myteplass ved Kårstø 23.6.2019. Den er senere sett flere ganger i Belgia, som synes å ha blitt et nytt overvintringsområde for noen av våre grågjess. Den ble sett på Karmøy også 7.3.2020 (Kolstø). Det er etter hvert observert flere slike merkede gjess nord for Kolstø, opp til Gulen, som kan indikere hvilket hekkeområde de ikke-hekkende gjessene som myter ved Kårstø, kommer fra. Så takk for medlingen!
Grågås
Bilde tatt : 14.03.2021 øst for Snorhaug
Foto : F.V.
Grågås
Bilde tatt : 14.03.2021 øst for Snorhaug
Foto : F.V.
Fugler på foring – husnummer 62
Farverikt i hagen til husnummer 62
Bilde tatt 2018
Bilde : FV
Fuglehistorier ifra Haugalandet
Det ble en ny tur med kameraet til Stavasanden idag 01.12.2023- fant ikke noe spesiellt å ta bilde av ,men da jeg kom hjem og så over bildene på PC’en fikk jeg meg en overraskelse.
Måken flyr med hode opp-ned…
OBS ! bilde 2 er snudd 180 grader 🙂
Måke flyr med hodet opp-ned
Her er bildet av måken overfor rotert 180 grader
