Ord & uttrykk :
Flere bøker har blitt utgitt i de senere årene som omhandler temaet,slikt som Rubbel & Rakje -forfattere :Håkon Liknes & Lasse Pedersen, Bessede……& Ei mé alt forfatter: Bjørn M. Toft.
Ordene / uttrykkene nedenfor er samlet inn på denne måten :
Erling Vikshåland har streket under de ordene uttrykkene han har
hørt i dagligtale hos oss på Vikshåland og nærområdet utifra boka :
Halve ord og kniktar av Håkon Liknes og Lasse Pedersen denne boka omhandler
dialektord og uttrykk fra karmøy – Boka inneholder langt flere ord og uttrykk
og kan kjøpes hos Vormedal forlag (Tor Inge Vormedal) eller hos lokale
bokhandlere her på Haugalandet.
Erling (født 1927) utførte jobben i 2018
——————————- A —————————————–
Addlestar – dei finne du jo addlestar – dem finner du jo overalt / alle steder
aent -finn noge aent -finn noe annet
aggedera – di dreiv å aggederte -de diskuterte
akterskoten -onjen satt i akterskoten/bakskoten – ungen satt i bakre enden av robåten
altererte – eg blei så altererte – jeg ble så opphisset/opprørt
amerikatronk – det ligge i amerikatronkjen – det ligger i en amerikansk reisekiste
anka -an anka på å komme seg avgårde -han ivrer for å komme seg avsted
anndige -e du så anndige – har du hastverk
annsles – det kan’kje gjerast annsles -det kan ikke gjøres annerledes
armaskåt – du må gi med armaskåt – du må la meg få alburom
asen – ann va så asen og øsidle – han var oppjaget og hissig
atteme -me låg atteme einaen -vi lå ved siden av hverandre
attom – (retninger) -bak/bakenfor
attåt – eg la meg attåt na -jeg la meg inntil henne
avsleien -toppen va bleen avsleien – toppen var blitt slått av
—————————-B———————————————————
babbla
baddla
baddnabåden
badvende
bakka
bakstrevar
bakstreverske
bala
balstyring / balstyrige
barrdust
bassje
bedagelige
begredeligt
begripa
beint
beintfram
beksaumsko
beksvarte
belemra
bellja
bera
berrsogga
besa
besaretut
bessede
bessna
beva
bia
bidige
bisske
bjyddler
bleike
bleikfis
bleiå
blekk(j)a
blofesskt
blomelte
blonda
bloskjera
bløra
bodda
bomma
boms
botavon
braffa
brakastaur
brakje
brekkå
brisen
bromlebasse
brynna
brølape
brølar
bråna
bråttna
bussefant
byksa
byslajje
bel
børrt
bøta
bålfyre
bållma
bårrga
bårrtijønå
bårttøve
båsdonkjen
—————————-D———————————————————
dabba
daffa
dallga
dass
dassjen
dauga
desikken
dikkedarier
dilkekjøt
dill-dall
dillå
dombå
donder
dondra
dongavis
donje
donka
donkjen
dott
dretonje
drila
dritar
dritas
dritings
drittpreik
drollt
drolltonje
dronnsa
drylte
drynte
drøs
dualige
durabelige
dusting
dørrgens
døyten
dåna
—————————E———————————————————
–
eggla
einkvann
eistane
ekken
ekstrabil
endevenda
ettkvart
exisen
—————————F———————————————————
fakks
fantafylje
fantapakk
fantaskap
far
farande
fasikken
fastande
fattle
fattna
fejjen
fela
felande
fele
felslige
fenta
fer
fesen
fettla
fikkla
fillan (og)
fingraklå/klåfingra
fisa
fisjestrabbe
Loavetter ——————————
fjellga
fjellige/fjelligt
fjering
fjåke
fjålla
fjånge
fjått
flaje
fleisen
flekkja
flennja
flipa
floaver
flokksa
flonnsa
florlagde
flust
flysser
flyssete
flåga
flånkens/flånkande
flåttna/flåtten’opp
fordervande
forgapte
forkavde
formastelse
fornaring
forrektige
forterande
forveten
frammani
framante
frametteme
framfydde
framitte
framlagde
framskoten
framøve
furann
fus
fydla
fysakk
fyssta
førlige
føykjer
føysa
fåkk(h)ål
fånje
—————————G———————————————————
gagen
gaggna
galeien
gallmannsstreker
gamlinjen/gamlekaren
gamlå
gannda
gapkjeft
garrponje
gatt
gaudel
gaula
gaupen
gaus
gensi
gidda
giddalause
gitt
gjella
gjeralag
glana
glas
glip
glip
glipa
glipa
glorauge
glømsjen
glåpa
glåpe
gnatt
gneist(e)
gniten
gnom
gnål
gokk
gomla
grabba
graffsa
grapps
grappsa
grasmakk
grasnaut
grassa(l)t
grautdomme
grepa
gresseligt
grevla
grevlige
griller
grimme
groe
groggjen
gronnsjeten
grueligt
grunker
grylte
grynnkast
grønskolling
gubba-noa
gubbevaremegvel
gutagael
gutalarrv
guttalari(na)
gyddlabaden
gåann
gådter
gållf(jakka)
gållva
gånga
gårer
gårrmette
gårrsjeten
—————————-H———————————————————
habitt
haddla
hajjen
hakkakjøt
halaheng
helledussen
hallsande
hallstyving
halltulling
ham
hamms(en)
haralabb
harbael
hassegai
hauråka
havrekster
heggda
heidondrande
heise
heisen/heisne
hekkan
hela
hellste
hena
hendige
henngi/heng i
hennta
herrk
heseblesande
hespedel
hesplatre
hestpeis
hevd
him
himaspøta
himete/himitte
himmla
himmlige
himola
himføing
himslige
himsligt
himvet
himøve
hipa
hippsa
hit
hoen-i-voll
hoenskap
hoggna
hoien
hole
holsvolten
holveiter
homlepong
homletåt
homp
hompete
honnkjokt
hoppetussa
horpa
hurlumhei
huserte
hutaheiti
hyddna
hykkra
hynsahåve
hynsahauk
hyren
hys
hyseball
hytt
hytta
høla
høllja
hølljevatten
håden
hådder
håden
håggje
håkå
hållk
hållka
hånnkar
hårrg
hårrsen
hårsjere
håså
håtta
håttalause
håvebråt
håvegael
håvestups
håvetomla
håveverk
—————————-I———————————————————
iddest
idle
illa
illing
illskrika
imjuddlå
infernalske
inkjevetta/ikkjevetta
innani
innante
innforbi
innijønå
innmari
inntadde
innte
innøve
innåt
isigt
isjå
ittepådalt
ittepåimårå
ittepåklatt
itterakster
—————————-J———————————————————
jabba
jabbus
jaggu-meg
jamt
jatta
jattus
jeddna
jeip
jeipa
jenka
jentefut
jesster
jeve
jidda
jidde
jiktabråten
jille
jissa
jissna
jokksepave/-makar
jompa
jomper
jossje(n)
jula-godt
jusst
jussåvidt
jyppnå
jysla
jyslige/jysligt
jysses
jønåvåte
—————————-K———————————————————
kafor
kakkse
kallag(s)
kanalje
karne
karrigt
karrva
karsligt
kasen
kasjåtten
kass
kasslags
kati
kattapina
kattavask
kav
kav
kave
kaverne
kavråten
kinn
kjaddra
kjase/kjasete
kjefta
kjeftamente
kjeftasmeddla
kjeftausa
kjeggla/kjegglast
kjeivhendte
kjekje(n)
kjela
kjellå
kjennsfolk
kjeta
kjettå
kjikna
kjila
kjillevink
kjipe(n)
kjittel
kjittla
kjydne
kjylte
kjyper
kjømmde
kjørel
kjåka
kjåmmi
klabbedask
klakje
klamphåggar
klatt
klattverk
kleine
kleine
kleisen
kleiste
kloms/ -ete
klure
klypetrådel
klypetråd
klyppar
klysa
kløktige
kløna/klønete
klåmmrene
klåvna
knabba
knabben
knaje
knallert
knallskoi
knappaforkle
knassjen
knehøna
kneka
knekete
knesste
knetalige
kneten
knip
knippe
knoffla
knoga
knok
knota
knys(t)
knøte
knåva
knåvete
kofferten
kole
kollsa
kollse(n)
konta
kossekalv
kossen
kossles
kovna
kreddlast
kreggdå
kreka
krekjeber
krettur
kringlete
krinkelkrokar
krita
krokete
krokka
krydel
krylryggja
krylte
kryna
krypen
krypling
krypsydel
kryr
krødne
krøte
krångle(te)
kråppna
kråssfot
kulann
kvass-steiden
kveden
kveke
kvellsvevde
kvelltra
kvemleia
kvera
kvetedel
kvitlivra
kåden
kålblå
kållkjørte
kålltra
kålsvarte
kårrter/kvarter
—————————-L———————————————————
la
laban
lagga
lakabrende
lakalyr
lalla
larrv
larrvonje
lassje
latsabb
lauskjefta
le
lealause
lebbja
ledde
leiv
lema
lemen
lemster
lerinde
lessing
lessta
letå
leta
let(en)
lettligt
lettliva
lettsvevde
lignament
likasele
lings
litevetta
live
lobben
lobber
lokta
lommaplagg
lonkjen
lonns
loppekassen
lork
lot
luna/lune
lune/lunare
lure
lyte
lyte
lø
løgnas
løgnas
løia
lørja
løyen
løypa
låkje
långe
långfingra
långsameligt
långsjemmast
—————————-M———————————————————
magamål
magga
magedutti
majjen
makalause
makk-ete(n)
maktelause
mankera
mante(de)l/hyddla
mara
marå
mase-rau
maskepi
matrona
maula
medforen
megga
mehe
mera
merakkelse
mesa/mesete
mesalige
miga
minsann
moa
mokka
mokka
mokkjen
moldbasse
moljå
mollefonkjen
mona
monka/monkar
monnvael
morske
morske
mostra
mota
muta/mutast
myggel
myssa
myste
mø
mødde
møl
møre
mørknå
møsa
møskap
møya
måkte
mål
måle
måle/målar
mångslags
månje
mårk/mark
mårkjen
mårkna(st)
mårånns
mått
mått-ete/-etne
måttinje
—————————-N———————————————————
nabben
naderen
nagglabet
nanna
nasa
nasastyvar
nass
nauga
nauge
nautaskap
nauten
nebbete
nebbsild
ne’bredde
neme
ne(r)anni
ne(r)ante
nerijønå
nerom
nerri
ne(r)øve
neråt
nibba
nipp
nit
nittete
nuane
nyfikjen
nykklahåle
nyp
nyssa
nystråkjen
nytta(st)
nøkjedel
nøvert
nøyta
nåve
—————————-O———————————————————
obsternasige
oga
ogen
okje
oljekler/oljehyra
omgjeest
omkalfatra
omleanne
omme
omsnutt
omsut
onda/øve
ondanni
ondante
ondeboel
ondekåmen
ondestakkjen
ondevind
ongførkja
oppani
oppante
oppedeisann
oppetegroven
oppeteme
oppete/oppitte
opp-eten
oppetevarmt
oppijønå
oppkomma
oppskjørta
oppstappte
oppødde
oppøve
oppårende
opsadråpar
opse
orholte
ottå
—————————-P———————————————————
pailabber
pampuser
passeralle
peiste
pesaligt
pestilens
per-smygar
pien
pigade/pigede
pikka
pikksnodige
pikkå
pillarar
pillehikkas
pillehivert
pillementer
pinfant
pinglete
pinlus
pinnhua
pipestilk
pippta
pir
pirfollt
pisse-gult
pisselonka
pissetrengt
pistrete
pittede
pittelitt/-liten
pittesmå/bittesmå
pittla
pjalle/pjalla
pla
plaggje
plennt
pløsen/pløsete
polka
porka
postveien
poteskrell
potestappa
pott
pottel
pottla
pottlesjau
preikje
primpen
prittla
prylert
puff
pusslaligt
pyk
pytt
pøs
pøsa
pøsvatten
pøyk
påhitt
påk
påseilte
—————————R———————————————————
rabbagast
rabbane
rabbel
rabbla
raddla
radigt
raggedeisen
rakkar
rakksa
rala
ram-bura
rammla
ramt
rapadonnje
rape
rasgael
rasshål/rauhål
rauglette
rauna-ber
rauslikkar
reia
reiker
reilsegg
reinane
reiv-onje
rekel
remedier
remmja
rennesjeta
rikesligt
rikkalaust
rikks
rikksa
rivhakkande(s)
rivjern
roddla
rogglete
rokker
rokksa/rokkser
romestera
rompedrag
rondlette
rondtete
ropa
rossje
rossjen
rosstahållk
rotbløyta
rothål
rottel
rua
rua
runakk
rusa
ruå
rydel/rylane
rykkja
ryre
rø
røse
røynsla
røyta
rådige
råla/ei råla
rållp
rållpus
rånnga
rånnge
rånngkjylsa
rånngkjyllsa
rånngpåse
rånnje
råsa/råsete
råtalokt
råta-tie
råtaskap
råtaskap
råten
—————————-S———————————————————
sabba
sablige
sakta
saktens
sangerinnepiss
sarrv
sauga-udel
saupskållt
savi
selebot
sellta
senjamat
sersyn
setande(s)
settlabok
silregen
sillasnø
sinnesgael
sipa/sipinje
sjalting
sjapp
sjasska
sjeffte
sjeggløgde
sjeinebrett
sjeisa
sjeka
sjeldsynt
sjellna
sjellte
sjemde
sjepelige
sjeraveng
sjerfil
sjerre
sjetatase
sjete
sjikkeligt
sjikt(e)
sjimlete
sjimten/sjimta
sjitaktige
sjitfoddle
sjithuse
sjitings
sjitteligt
sjolaust
sjuska
sjusåvar
sjytta
sjølbidde
sjøyten
sjårrsa
sjårrsen/sjårrsete
skabbelon
skabberakje
skaka
skallebank
skamferte
skamklypte
skammedel
skampryla
skannt
skava
skavar
skjeggavatten
skjinnflyssa
skjyssa
skobba
skoi
skoia
skoiar
skoien
skokkjen
skolla
skolle
skompla
skorva
skrabblete
skralt/skrale
skramle/-verk
skrammel
skrangla/skranglete
skranglekasse
skrannta/skrannten
skraua
skremeligt
skreppa
skreppå
skreve
skribbla
skrint
skrobbert
skrokka/skrokkete
skrompa
skronten
skrøytebalje
skrøytepave
skuten
skvalldra
skvallpa
skåffta
skålla
skållten
skåltomt
skånsel
skått
slabbedask
sladrehank
slaffsa
slakke
slakkna
slamp
slarrkje
slassjen
slassk
slaur
slengja
sleppa
slet
slet
slettå
sleva
slever
slikkepinne
slimådel
slintrene
slog
slok
slomp(en)
slompeskjyttar
slompetreff
slonkjen
sloppsa
slu(g)e
smalasjit
smeddlande
smeisa
smia
smikkande
smire(n)
smiskus
smolka
smørblommar
smøya
smålema
småløyen
smålåten
småterande(s)
småttå
snabba
snaisen
snakkety
snassjen
snauge
snedden
sneipen
sneke
snekjen
snerk
sniedel
snippa
snippeligt
snirrta
snok/snoka
snop
snope-/godtesjuke
snorten
snusfornuftige
snuslippa
snutaslag
snyteskaft
snødde
snøkave
snøsokk
snåfla
snåflus
snåle/snålt
snått
snåttaklysa
snåttaplagg
snåttete
snåttonje
sobbedeius
soia
sokkelade
some
sopeleist
sop-i-hop
sorpa
sorpehål
spakna
spander-boksa
spe
spildrande
spinndyrt
spinnfarligt
spinngael
spinnhakkande
spinnsnålt
spinnviddle
spirrevipp
spjeling
spjåk/spjåkje
splint
splintra
spons
sprattla
sprengte
spretten
sprikkmette
spring/sprinjen
springband
sprinjen
spyå
spøna
spøt
spøta/spytte
spøtasokkar
spøtene
stappa
srarrva
staurfoddle
staurmette
stavra
steddla/stedel
steingael
stellinje
stemmen
steppen
stetta
stevedel
stia
stikkedåse
stinta
stiveskjorta
stomp
stondå
storblåsar
storforlangande
stornøgde
storsleien
storsnuta
storveies
strabaser
stragula
straumen
strena
streta
stribokk
stridige
strikkse(n)
strimla
strofer
stronten
stu
stutapåse
styggating
stykkja/ståkk
stykkjen
styng
styrelse
styrrt
styrrtregen
stytta
styving
støa
støvande(s)
støvar
ståppa
sulla
sullik
surkrokka
surmokka
surpått
susen
svagg
svalna
sveltihel
sveva
svidda
svimling
svimå
svina/svinaktigt
svindyrt
svinkjekt
svinligt
svinnten
svipp
sviskeprins
svittsen
svodlakjydel
sykkja
sykkje
sylta
syltekaka
syna
syssjå
sytalaust
sytepave
sø
sådda
såggjen
såkkaband/-hållar
såkkavatten
såsen
såsent
såvert
——————————- T —————————————–
talgalys
tambakk
tamp
tander
tarm-onje
tase
tasin
tasska
tattel
tattla
taus
tebars
teddna
tering
teser
tespjåka
te-tadde
tie
tippen
tissnåkk
ti’trøyta
titt
tjora
toeina
toki
tokksa
tomaståkk
tomlen
tommelomske
tongneme
tongrodde
tongsame
tongsvevde
tongvint
torrjaga
torrpinne
totte
trannsjakkla
trannten
trasigt
trave
trav-onje
trega
treiske
trekkja
trelar
tremene
treneva
treskalle
trillronde
triva
troa/troå
tromfa
true
truten
truten
trutt
truttna
tryna
tryne
tryntork
trysja/trykkste
trøa/trøå
trøttande(s)
tråddla
trång
trångvølt
tråpphåle
tråsskådel
tråvgår
tråvkoka
tullehøna/-kopp
tullepip
tutta
tvånga
tykje(n)
tyna/tynte
tysseladd
tysste
tyta/taut
tørna
tåffler
tåje
tåkner
tåkå
tålige
tål(l)ekniv
tårv-veska
tåssje(n)
tåssne
tåt(e)
—————————U———————————–
udel
ufjellt
ugagnskråka
uhamslige
uhårveligt
ukjura
ulikjeskap
ulldra
umelande
ussaligt
ussja
ussjelåk
utanni
utanpå
utante
utepera
utforbi
utgåen
utheven
utidige
utitte
utkråpen
utlegg
utlivde
utpeste
utsleien
utspjåka
uttanpåjakka
utyssje
uvet(a)
uvøren
——————————- V —————————————–
Vaddlasletta
vael
vallge
vanna
vannde/vane
vannhjølpen
vannsmekta
vannta
vannvare
vare
varrp
varrskua
varsiddle/varsillt
varsla
vasa
vase
vasekopp
vassbløra
vassdrokkjen
vassen
vasskaldt
vasspytt
vederkvegelse
veifta
veikryggjen
veiter
vekke
vekkhevne/vekkhivde
veie
vennder
vera
vesalige/vesaligt
vesen
vete
vetå
vevarekjering
vi(d)farande(s)
vidluftigt
villdrå
villfarelse
villrede
vimsekopp
vinda
vindsjit
vindskjeive
vingla/vinglete
vingla
vinna
vinnå
vippå
vise
vislige
visse
vissete
vrallta
vøla
vøra
vågen/våjen/våglige
vålaverk
våmmb
vånn
——————————- Y —————————————–
yderst
yta
yttra-kler
——————————- Ø—————————————–
øggnalåkje
ørandes
ørrslå
øvefere
øvegidde
øvevonne(n)
øykjen
——————————- Å—————————————–
åkkle
ållboien
ållstra
ånnas
åreforkalka
åvanni
åvanpå
åvanpå
åvante
————-UTTRYKK/UTTRYKKSFORMER———————————————————
addle i hop
akkorat så hestasjiten
aldrig heft deg
aldrig i verden
an e noge
asa seg opp
attani raue på seg
aur saur
av i skråtten
baddla isamen
baddla på seg
ballberte seg
banka flåga
basska med
bein i nasen
benka på
bera bensin te båle
bera øve med
bere deg
bere deg åt
berra på skoi
berra skjinn å bein
besette te
bevares (lika) vel
bidde tebars
bikka øve
blei lite med
blekkte det i femtevegg
bli te noge
blese seg opp
boksa seg
brekkte seg
bresa seg
bryna seg
bussta seg
bøta på
bøve du
bånn /gass
bårrte i håve
bårrt i granskojen
bårrt i håggje
bårrt i nåtte
bårrt i veggjene
dabba av
da’månn
datt i drav
datt i skrott
dauga så stare/flåga
de bitten
dei herne
deiste te
den bit’eg’kje på
den må du gå lenger ut på lande med
den så kviskra lyge
der e’kje meining(ar) i det
derrten ****
det di var god for
det drit’eg ein långe i
det e’kje din bissnes
det e’kje løysandes
det e’kje med
det e’kje spor av meining
det e’kje te salt i grauten
det får(‘kje)våga seg
det grand
det grande så e
det leggs te
det littla grande
det nøggde’kje
det pikka på
det pleie
det raka deg’kje
——————Disse ord uttrykk må sjekkes i etterkant—————————–
Bosme -Drikke
Dogne – Dugnad
Fiskestrabb – Mannskap på fiskebåt.
Fomla -Ka e det du fomla itte? (Ka e det du leiter etter ?).
Gje – Har du gje heile vegen.Har du gått heile veien?.
Himføding – ‘En person som »ikke var den skarpeste kniven i skuffa»
Hipa-Ka e det du står å hipa for ? -Hvorfor står du å venter,sett i gang !
Klåra -skrelle (Klåra poter -Skrelle poteter)
Kredla seg -Eg kredla meg for å ta i den skitne grisen
Kregdå-Meslinger -ble brukt av EsV- om stort sett alle lettere sykdommer.
Kvemleia – Ein vemmelig person
Kveratå -Hardt skinn eller ein »kjyle» under tåa.
Lagga -Springe fort
Motting-Bossplass -for oss i nærheten av kvednavikje
Latalork-»Sofanyter»
Radla eller Rala -Å snakke ,prate
Rame -Han va rame til å få det til (han var særs dyktige)
Regnfugl-Storspove
Ronjå-Bak i båten (robåten)
Stump – Brød Spratlemaskin – Høyvender
Tadden -Kraftig (rund) kvinne
Tasse –verb Å tasse -Sjå kor han tasser -Forklaring : Gå eller rusle
Taus -Tjenestejente på garden
Tokka seg -Å flytta seg (vart brukt til dyr,gjerne til kua på båsen når ein skulle komma til ved malking )
Toskatrydel -Se himfødig
Tremedne – Kjerra var lasta heilt til Tremedne.Var lasta jamt med overkant av sideborda.(strøken)
Tykjen -Han sprang som berre tykjen.Sprang som om »Hinnmannen» var i helane på han.
Kilde : ErV
NN var noko uvanleg i daglegtalen.Ho kalla oss til middagsbordet i slåtten slik :»Nå må dokke klåra poter (skrelle poteter) og slarva i dokker».Av og til brukte ho og uttrykket »Fanta i dokker». Ord som bosme (drikke),øre som eit føl,klabba (slå) til deg,rala (snakke),orespøte (på hesteselen),høyrde ein av dei eldre
Verbet å gå har blitt uttrykt på ymse vis. De gamle brukte
å tasse. NN kalte far sin TasseNN. NN kom
gåande langs vegen og NN kommenterte: «Sjå kor han tasser
Tillegg FrV : (Her er det plass til mange flere ord/uttrykk)