HANDEL I TIDLIGERE TIDER
Kilde nedenfor :
Kilde :
Vi har ikke noen skriftlig kilde å vise til i denne
forbindelse fra vår gard ifra 1700- & 1800- tallet
men boka :
Jon Jonsen Haalands slekt (Jon Jonsen f.1777 – d.1856)
utarbeidet av gårdbruker Christian Hauge
med assistanse av ligningschef Trygve Kongshavn
efter opdrag av skipsreder Christian Haaland
finner vi følgende kapittel som våre forfedre på
garden ville kjenne seg igjen i.
‘’Levesett og økonomiske forhold i Torvestad omkring 1800’’
Boka ble utgitt i 1933
Informasjonskilde :
Bjørg Tone Vikshåland (Jon Jonsen er Bjørg Tones tipp-tippolderfar)
Ole Christian Vikshåland
Naturalhusholdning på 1700 & 1800-tallet :
Man kan med full rett si at bøndene på den tid førte naturalhusholdning, idet
de utelukkende levde av hva de avlet på gårdene samt ved fiske.- Ved salg av
forskjellige varer var de nødt til å skaffe sig litt kontanter for å kunne betale skatter og avgifter.
Disse betales for øvrig både i det 18. og 19. århundre for en del
i naturalier. Men mat og klær måtte skaffes og tilvirkes uten kontantutlegg.
Innlegg nedenfor :Erling Vikshåland
03.11.2016
Når folk i bygdene nå til dags trenger nødvendigheter
som mat og drikke,klær og klut – pluss alle andre livsfornødenheter
hopper di inn i bilen og oppsøker varehus og mindre salgssteder.
Fagfolk av alle slag tar deg imot – varer og penger skifter eier.
nye tider gav oss nye ting innen varespekteret.
I eldre tider (rundt og etter århundre skiftet 1800-1900) kom kremmerne
på dørene rundt om og tilbød varer og tjenester av ymse slag.
Før i tiden kunne en få besøk av blekkfanter som solgte ‘’fantevarer’’ som de
kalte dem dem. Disse var av vekslende kvalitet,gjerne tillaget på stedet.
Varene var kjerald av ymse slag, spann og visper samt øser ,trevarer & treskjeer.
Fantene hadde tilhold både på land og sjø.De var lite likt av de fastboende og var ofte
svært pågående i salgssituasjonen.
Hele familien kom på små skøyter eller med hest og kjerre.Om kveldene tigget de
seg til overnatting i løene hos bøndene på bygda.
Fantearbeid
Etter første verdenskrig fikk vi her på garden besøk av bønder fra nærområdet
som solgte fisk og også kjøtt rett ifra kjerra de ellers brukte på gardene.
Bakervarer,margarin og frukt ble omsatt fra varesykler .Bakevarer ble syklet til Vikshålandsgarden ifra Knut Netland’s bakeri i Visnes
og senere ifra små varebiler – dette var i 1930-årene – omreisende og lokale ‘’kunstmalere’’ og fotografer bød også frem sine objekter.
Hos malerne var det også stort slingringsmonn når prisen skulle bestemmes, ferdig prutet
landet en ofte ned på 10-20 kroner for et 40×50 cm bilde, helst landskap og sjøbilder.
Rundt slutten av 1920-årene med verdensomfattende depresjon, ble det smått med arbeid
og følgelig lite penger, dermed ble det flere småselgere og mye akkordering om
prisene – de ble også mere pågående.
En kunne også høre mye klaging ‘’du må kjøpe, jeg har kone og barn som skal ha mat ‘’o.s.v.
dette var vondt å høre for oss mindreårige.
Skjærslipere dykket også opp og tilbød sliping av sakser,kniver og ljåer om sommeren.
De kom syklende og hadde med seg redskap for jobben, som ofte var ‘’hjemmesnekret’’ .
Når julegrisen skulle slaktes var det mye styr på gang, alt måtte være klart
før slakteren kom.Hele grisen måtte legges i nær kokende vann for så å bli skrapet / avbustet
og siden henges opp for oppdeling. Alt ble sortert (partert) og videre forarbeidet.
Tarmene ble brukt til pølser.
Om høsten kom det båter fra Hardanger med epler,pærer og plommer, de var pakket
i trekasser og solgtes hele. Prisene var lave ved ‘’storsalg’’
Båtene med frukt la den gang til ved bedrifter med kaiplass hvor ansatte og
folk ellers kom for å handle. Senere kom frukten tilgards med varebiler.
Ukeblader og julehefter ble også frembydt for salg, de siste juleheftene kunne en
få kjøpt for bare få år siden. Elever i barneskolen fikk hvert år med seg hjem
bretter med 17. mai blomster for jakkeslag og bilpynt. ‘’Maiblomsten’’ var velkjent
og brukt av alle, farven skiftet, men formen var lik hvert år.
Inntektene av salget gikk til almennyttige formål – prisen var 10 øre pr. stk.
Det meste av dette salget er nå gått ‘’ut på dato’’ det er kun en og annen student fra
Afrika en kan påtreffe sommerstid med bøker i kofferten.
Dugnad eller dogne (Lokal språkbruk) har lang tradisjon her i landet
en kan også i dagens aviser lese om dette fenomenet, sjeldnere nå rettnok, men
på landsbygda slår en seg sammen når større fellesbygg skal reises.
Om en i 1920-1930 årene skulle bygge ny løe f.eks. så stilte naboene opp med hest
og kjerre for å frakte byggematerialer til byggestedet.
Hele båtlaster med sand ble landet på landingsstedet til garden.(Vikshåland,Hauge,
Lande & Landanes) hadde landingssted ved Bø teglverk).
Som unggut så vi disse togene med hest og sandlastede kjerrer på vegene i bygda,lossingen
foregikk med bruk av skuffel & spade.
Det ble også nevnt at før fyrstikkene kom på markedet var det dugnad om å holde ilden
i grua gående.Husene i klyngetunet her på Vikshåland sto i nærhet til hverandre
og fra glørne hos naboen hentet en fyr til egen ovn.
Tillegg :
Varene ble kjørt til døra :
Alfred Gaustad var den første som kjørte dagligvarer til Vikshålandsgarden. Dette var før 2.Verdenskrig – Alfred kjørte en liten V8 Ford ? lastebil.
Etter 2. verdenskrig Steinstø & Gaustad f.o.m 1950 Svein Hauge kjørte varer ifra Severeide.